Bare halvparten har kriseplaner

(Oslo, 6. november 2009) En ny undersøkelse viser at bare halvparten av Europas virksomheter har en kriseplan, til tross for de økonomiske og omdømmemessige fordelene en slik plan gir.

60 prosent av Europas virksomheter har opplevd en krise, og over halvparten av disse har hatt en krise i løpet av det siste året. Men bare 53 prosent av virksomhetene i Europa har en kriseplan. Dette viser en fersk undersøkelse om krisehåndtering fra Burson-Marsteller.

Undersøkelsen viser en enighet blant bedriftsledere om at det ukontrollerbare og ustabile utfallet en krise vil ha, utgjør en stor trussel for en virksomhets omdømme. En virksomhet kan spare nesten en tredjedel av de kostnadene en krise vanligvis medfører ved å være godt forberedt. Bakgrunnen for innsparingen er basert på at tiden det tar å komme seg ut av krisen reduseres med to måneder ved å ha en plan for hvordan krisen skal håndteres. For en virksomhet som har en kriseplan tar det i gjennomsnitt syv måneder å komme seg tilbake i normaldrift etter en krise, mens de som ikke har planer anslår at oppbyggingen etter en krise tar ni måneder, viser undersøkelsen.

Denne nye studien viser at kriseberedskap har en direkte påvirkning på en bedrifts bunnlinje. - Vi jobber med våre kunder på mange forskjellige nivå knyttet til kriser. Når en krise har innruffet bistår vi både strategisk og operativt rundt det å forholde seg til og kommuniserer med sine interessenter, sier Sigurd Grytten, administrerende direktør i Burson-Marsteller.

- I en tid med usikkerhet, hvor interessentkartet blir stadig mer komplekst, og hvor digitalisering og globalisering øker aktivitetsnivået, har krisehåndtering blitt viktigere enn noensinne. Risikovurdering, planlegging og trening hjelper organisasjonene med å håndtere farer, beholde tillit og å begrense skadeomfang mot bunnlinjen, sier Wenche Halsen, fagansvarlig for krisehåndtering i Burson-Marstelle.

Blant funnene i undersøkelsen ser man at virksomheter uten kriseberedskap må forvente å bli hardere rammet omsetningsmessig enn virksomheter som har utviklet en klar kriseplan. Av andre konsekvenser kan det nevnes fall i aksjekurs, tap av omdømme, minsket troverdighet blant media og i verste fall søksmål fra enkeltpersoner eller foretak.


For ytterligere informasjon:
Sigurd Grytten, adm. direktør i Burson-Marsteller, tlf.: 92 24 07 90
Wenche Halsen, fagansvarlig krise, tlf.: 95 14 55 44

Om studien
Som en del av en undersøkelse med mål om å evaluere konsekvensene av kriser for europeiske foretak, gjennomførte Penn, Schoen & Berland Associates totalt 200 kvantitative intervjuer med beslutningstakere fra bedrifter over hele Europa. Undersøkelsene ble foretatt i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania fra 2. til 6. oktober 2009. Beslutningstakerne ble definert som heltidsansatte på 25 år og eldre, med stor innflytelse på beslutninger i bedriften de var ansatt i.

Om Burson-Marsteller
Burson-Marsteller er et ledende rådgivningsbyrå innen kommunikasjon og samfunnskontakt. Selskapet gir råd fordelt på fagområdene mediehåndtering, myndighetskontakt, merkevarebygging, krisekom¬munikasjon, markeds¬kommunikasjon, toppleder¬profilering og finansiell kommunikasjon. Burson-Marsteller er verdens største kommunikasjonsbyrå, med 129 kontorer i 83 land med til sammen 1600 rådgivere. Burson-Marsteller Oslo har etter mer enn 30 års virksomhet over 30 ansatte som arbeider for toneangivende oppdragsgivere i internasjonalt og norsk nærings- og samfunnsliv.

Om Penn, Schoen & Berland Associates (PSB)
Penn, Schoen & Berland Associates (www.psbresearch.com), medlem av WPP gruppen og en del av Burson-Marsteller, er en global forskningsbasert konsulentvirksomhet som spesialiserer seg på buskap og kommunikasjonsstrategier. PSB har mer enn 30 års erfaring i å bringe kunnskap fra politiske kampanjer og inn i styrerommene for dermed å kunne gi kundene den strategiske innsikten de trenger for å slå sine konkurrenter. PSB har jobbet med nærmere 200 politiske kampanjer og bidratt med personlig politisk og strategisk rådgivning til mer enn 30 statsoverhoder og statsministere.